Kenozerochka

Denne sangen er dedikert til kvinnene i Kenozero, som har bodd hele sitt liv ved sin opprinnelige innsjø, engasjert seg i jordbruk der, opprettet sine egne familier og var lykkelige.
 
 

Kenozero er mitt hjemland
Jeg ble født her og vokste opp
Ved den kjære lille innsjøen
Her ble jeg lykkelig.

Jeg var ikke redd for jobb,
Slåttonn, sopp og bær,
Ble lagret opp for vinteren,
For oss selv og for storfeet.

På julefesten
Møtte jeg en kjekk fyr,
Med krøllete hvitt hår
Og smilende blåe øynene.

Siden den gang har besøk/møter (dates) vært hyppige,
Og turer sammen fram til mørket om natten,
Og da fuglekirsebær blomstret,
Vi hadde et beskjedent bryllup

Huset ble bygget ganske stort,
Og vi har fem barn,
Tre godhjertede sønner,
Og to døtre, skjønnhetene mine.

Jeg lette ikke etter en annen skjebne,
Jeg tok det riktige valget, –
Bor ved innsjøen med familien min,
Og ønsker alle mine mange gode dager.

Kenoserka-kenozerochka,
Jeg vokste opp ved den lille innsjøen,
Jeg vasket ansiktet mitt tidlig på morgenen,
Og beundret skjønnheten (naturen) rundt.

Jeg bor fortsatt ved innsjøen,
Min verdifulle og kjære innsjøen,
Og jeg forteller det fra hjertet til andre
At jeg er den lykkeligste.
 
 
Oversatt fra russisk til norsk av Anna Zubkova